Norges beste lekse – Grubleteorien

Grubleteorien

Læring skal være verdifull for den som lærer. Dette krever at ett av eller begge punktene nedenfor innfris.

1: Læring skal være nyttig

2: Læring skal være gøy

Utdyping av punkt 1:

Med nyttig menes for eksempel at læringen er meningsfull, verdifull, noe man kan bruke i livet sitt, noe som andre kan ha nytte av eller noe som er bra for miljøet.

Utdyping av punkt 2:

Med gøy menes at læringen trigger nysgjerrighet, er inspirerende, gir glede, inneholder humor, gir opplevelse av mestring, gir opplevelse av tilhørighet eller oppmuntrer på annet vis.

Dopamin

Disse to punktene er satt opp fordi opplevelse av nytte og glede utløser dopamin i hjernen vår. Dopamin hjelper oss å huske bedre, derfor også å lære bedre. Læring som utløser lite eller ingen dopamin er tilsvarende vanskelig å huske eller tillegne seg.

Dopamin er menneskets naturlige rus, og det kan være en rus som er svært positiv for både kropp og psyke. Det kan imidlertid stimuleres kunstig, blant annet ved inntak av alkohol eller narkotika. I disse tilfellene blir effekten ikke bare kunstig, men også kortvarig. I tillegg har rus andre skadelige effekter.

Meningsfull læring, glede, mat, humor, sex, trening, kunstopplevelser, naturopplevelser og musikk er eksempler på ting som kan utløse dopamin på en naturlig og positiv måte.

Konklusjoner

En av de viktigste konklusjonene i Grubleteorien er at om læring oppleves hverken nyttig eller gøy, så bør man stille kritiske spørsmål ved læringen, reflektere og tenke seg om før man fortsetter med den.

En annen viktig konklusjon i Grubleteorien er at man må ha en balanse av skepsis og tålmodighet når man skal lære. Med det mener vi at man ikke må gi opp med en gang, samtidig som at man stiller kritiske spørsmål ved læringen, spesielt i startfasen. Husk at kritiske spørsmål både kan gi deg forståelse for det du skal lære, men også forståelse for at du ikke bør bruke tiden din på det. Uansett er det viktig å bruke litt tid på det før du konkluderer. Det er også hensiktsmessig å samarbeide med andre og lytte til innspill.

Dette høres kanskje innlysende ut, men er en problemstilling i svært mange sammenhenger hvor man kanskje ikke tenker over det. Spesielt i sammenhenger hvor noen andre enn deg selv bestemmer hva du skal lære.  Et eksempel er skolen. Læreren forteller hva du skal trene på og lære, du lytter og gjennomfører det læreren sier du skal gjøre. Dette er meget bra hvis du forstår nytten eller opplever glede ved læringen. Det er også veldig bra om læreren klarer å vise deg nytten eller glede ved læringen. Hvis derimot ingen av delene overbeviser deg, må du kanskje velge å bare stole på at det læreren sier er sant. Grubleteorien sier at det er greit i noen tilfeller, men det er ikke greit hvis det skjer ofte. En som bestemmer hva andre skal lære bør som hovedregel klare å vise dem nytte eller glede ved læringen. Hvis ikke bør han stille kritiske spørsmål ved sin egen undervisning, og la være å fortsette med et tema hvis han fortsatt ikke klarer å overbevise sine elever eller studenter om nytten eller gleden ved læringen.

For at du skal være sikker på at Grubleteorien ikke er basert på gjetting og synsing, har jeg lagt ved både meningsfull og interessant dokumentasjon i noen lenker nedenfor.

Hjernen belønner nyttig læring (Fra forskning.no)

Dopamin – vår naturlige rus (Fra imPuls)

Latter er bra for hjernen (Fra ABC Nyheter)

Effektiv læring med hjernen i sentrum (Fra Fabelaktig Formidling)